onsdag 24. mars 2010

Atatay! Jobb jobb jobb

Pa mandag var min forste jobbdag. Staar opp. 06.30, frokost 07.00 og tar bussen 07.30. Super stressa hver gang jeg skal ta bussen. De stopper ikke opp naar du skal gaa paa, saa du maa liksom hoppe paa i faart! Ogsaa maa man nesten hoppe foran den for att den skal stoppe. Men jeg har klart meg fint, ingen feil buss eller ulykker.

Barnehagen ligger i "gamle byen". Her er det mye fattigdom saa jeg kan ikke jobbe lenger enn til 13.00 , for etter det kan det vaere mye kriminalitet. Jeg tar buss i 20 min , saa maa jeg gaa i en syk oppoverbakke i 15.min. Den gaar seriost rett opp. Tar ofte 2 pauser for jeg er fremme.

Barnehagen er veldig stor. Lurer pa om det er 70-80 unger der. Jeg jobber med 2-3 aaringer. I og med at spansken min er ganske paa trynet enda, faar jeg ikke saa mye informasjon om hva som skal skje i lopet av dagen. Men har begynt a skjonne rutinen. Spise, do, leke ute, spise, leke ute, do (alle 25 i ett lite rom pa hver sin potte. har gjerne en samling mens de sitter paa potta) ogsaa er det spising igen.

Tatiania (hun jeg jobber med) er super loka. Lar meg ofte vaere alene med 25 toaaringer! Virker som de er vant til aa vaere underbemannet og derfor ikke bryr seg saa mye om a ha overdikt over ungene. Ganske annerledes fra Norge, hvor man SKAL maatte se alle ungene hele tiden. Jeg syntes det er grusomt aa vaere alene med de. Noen baesjer pa seg, andre detter av huska (rett paa betongen) og noen bare griner og griner. Ogsa sprer de seg overalt!

Hun lar meg ofte ogsaa vaere alene med alle sammen paa do..... Gi meg styrke! De baesjer og velter potta, tisser uten potte og tar pa sin egent baesj. Noen ganger klarer jeg ikke holde meg og maa brekke meg. De har ikke normal baesj for aa si det saann. Den er ganske flytende!
Jeg skulle likt aa sett 25 2aaringer fra norge gjore det samme, det hadde blitt helt vilt kaos tror jeg! Ungene her virker som de er vant til aa ta vare pa seg selv. kjempe imponert over hvordan de tar vare pa hverandre.

Virker som de er veldig sultene hele tiden. Naar vi skal mate dem er det kaos i matsalen. Alle skriker "MAS MAS MAS". Her i landet er det ogsaa veldig vanlig og gi barna MYE godteri. De fleste kommer med munnen full av godteri naar de kommer i barnehagen. De fleste sine tenner er nesten svarte!

Det er INGEN hygene i barnehagen. De spiser og drikker av samme kopp og skje, det er ofte ikke noe papir naar de har baesja og de blir neste aldri skifta paa om de har tissa pa seg, og etter mat blir de aldri vaska. Har ofte suppe over hele seg! Det er noe annet en Norge , hvor alle maa vakse hender 20 ganger om dagen.

Denne uken er ganske slitsom, for etter jobb er dte rett pa skolen til 17.00. Vaer drit vanskelig og konsentrere seg. Veldig sliten naa, men jeg er ganske sikker paa att naar denne uka er ferdig er jeg vant til det meste!

Skal ta med kamera en dag i barnehagen saa dere kan faa se hvor sote de er! Noen av de har laert seg navnet mitt allerede EJJA EJJA. :)

7 kommentarer:

mor sa...

Oj, er det mulig !!! Dette er virkelig en erfaring og ta med seg.
Stå på Helle !!
Klem fra mor

pappa sa...

Hei Pelle
Ja det var litt av et arbeidssted
og arbeidsforhold Helle!Men du lærer nok en masse av dette ting du
kommer til på huske hele livet.
Litt av noen kontraster fra Norge.
Jobber det noen andre europeere der?Artig at du er så flink på bloggen

kos fra din far(sponsor)

Anonym sa...

Hallo!
Må følge med litt jeg, også.. Skikkelig anderledes enn livet i lille trygge Norge dette. Du er skikkelig tøff : )
Klem,
Trine Lende.

Anonym sa...

Oj!
Stakkars barn!
Nå har jeg fått Onepice!<3<3
Klem Mia ! Savner deg!

Marri sa...

Wow! Jeg kan føle frustrasjonen der. Det høres jo ut som en helt umulig arbeidsoppgave! Jeg har et tonn med skole, så jeg er ganske lei meg for det akkurat nå og. Altfor vanskelig! Vi kan være litt lei oss sammen på Skype?

Anonym sa...

Helle:) nå blir jeg stolt, tenk deg om 20 år når du sitter å mimrer tilbake! opplevelse for livet;)
blogg mer <3

Kristin sa...

Hei Helle,
Så tøff du er! Det må være veldig spesielt å jobbe i en barnehage ved SOS-sosialsenteret. Er det noen SOS-barnebyer i nærheten anbefaler jeg et besøk der:)Lykke til videre. Stor klem fra Kristin